Bevegelse og mat som medisin – egne erfaringer
Jeg har tidligere fortalt litt om at jeg har to kroniske tilstander, endometriose og revmatisme. Revmatiske lidelser er velkjente for de fleste, men endometriose har vært en underkjent sykdom i mange år.
Fordi jeg har levd med disse tilstandene i mer enn 20 år, vil jeg gjerne dele litt av mine erfaringer om hvordan jeg opplever at bevegelse og mat påvirker mine symptomer.
Jeg har kviet meg litt for å skrive offentlig om noe som jeg opplever som svært personlig, men etter oppfordring fra likesinnede, vi jeg fortelle litt med håp om at andre kan få hjelp og dra nytte av mine erfaringer.
I 1993 fikk jeg diagnosen endometriose og hadde min første av to operasjoner, og i 2000 fikk jeg påvist revmatisme. Veien frem til å få et navn på alle «vondtene» var lang i begge tilfeller, og all informasjon angående diagnosene mine fikk jeg først da jeg var del av et forskningsprosjekt om endometriose i 2015.
Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. Vevet kan vokse på eggleder eller eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblære. Endometriose kan også vokse i arr fra tidligere operasjoner. I sjeldne tilfeller kan man finne endometriose andre steder i kroppen som i navlen, lungene og urinveier. Endometriose er en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen. (kilde: Endometrioseforeningen)
Sykdommen kan medføre store smerter både i forbindelse med menstruasjon, men også ved avføring og vannlating, ved forstoppelse eller diare eller ved ulike fysiske bevegelser. Smertene kan være uforutsigbare, langvarige og invalidiserende.
For meg har sykdommen i varierende grad preget livet mitt i snart 30 år, med gode perioder hvor smertene har kommet kun noen ganger i måneden, til dårlige perioder hvor jeg ikke har klart å spise og jobbe på flere dager. Ved en anledning kom smertene voldsomt midt i et jobb-møte, jeg satt og tviholdt på stolen min helt til jeg måtte krype sammen. Heldigvis var det to sykepleiere til stede, de fikk lagt meg ned og ringt min far, som kjørte meg til sykehuset. Der ble jeg liggende til dagen etter, og kort tid etter ble jeg operert for andre gang for endometriose. De mest voldsomme smertene kom heldigvis sjeldnere etter siste operasjon, men det vedvarende ubehaget og uberegnelige smertene fortsatte.
En praktisk konsekvens av å alltid ha «vondt i magen», var at jeg måtte velge klær som var myke og ikke strammet over nedre del av magen. Stramme jeans var utelukket, mens myke tights var regelen.
Endometriosen har gjort at jeg ikke har fått barn, og jeg har sett frem mot overgangsalderen, (som mange kvinner gruer seg for) fordi symptomene ofte minsker etter klimakteriet. Selv om jeg fortsatt kan bli rammet av plutselige smerter, er de mindre og sjeldnere enn før overgangsalderen.
De revmatiske (leddgikt og psoriasis leddgikt) symptomene mine varierer veldig, men dessverre har de ikke blitt bedre med årene. Vær og temperatur påvirker mye, så vinteren er spesielt utfordrende. Når jeg våkner om morgenen må jeg massere tær og føtter før jeg går ut av sengen, for å unngå å halte på grunn av stivhet i ankler og forblad. Håndledd knær og hofter er gir også beskjed om at de ikke liker vinter. Jo kaldere, jo verre, og et kaldt soverom er ikke et godt sted for meg å sove. I perioder med mye smerter dukker også psoriasisen frem igjen, spesielt under føttene og inni håndflatene.
Det var den første vinteren tilbake i Norge etter noen år på Gran Canaria at jeg virkelig begynte å kjenne på de revmatiske symptomene. Huset jeg bodde i den vinteren var dårlig isolert, og om morgenen måtte jeg varme hendene mine rundt tekoppen før de kunne brukes til noe. Etter som de andre leddene også ga uttrykk for misnøye, fikk jeg behov for å søke legehjelp. Det er flere i min familie som har ulike revmatiske lidelser, og flere leger mente jeg var arvelig belastet. Jeg var til mange undersøkelser, tok blodprøver og røntgen av hele skjelettet. Etter nesten et års utredelse, fikk jeg en bekreftelse på at jeg hadde en type revmatisme, men ikke noen konkret diagnose.
Det fikk jeg først vite av professoren som ledet forskningsprosjektet om endometriose jeg deltok i flere år senere. Hun samlet opplysninger fra flere legekontor og sykehus og kunne fortelle at jeg hadde revmatoid artritt, mer kjent som leddgikt. Hun fortalte også at det ikke var uvanlig at pasienter med endometriose også hadde revmatisme.
Jeg har lest en del forskning om dette, og ganske nylig ble en artikkel publisert som fant at pasienter med endometriose har 4 ganger så høy risiko for å utvikle leddgikt.
https://www.contemporaryobgyn.net/view/risk-of-rheumatoid-arthritis-with-endometriosis
Opp gjennom årene har jeg vært gjennom flere typer medisiner og smertestillende, men har dessverre opplevd mange bivirkninger.
Det fikk meg til å ta en grundig gjennomgang av hvordan mat, drikke, bevegelse og omgivelser påvirket symptomene mine, og disse erfaringene vil jeg dele med dere her fremover. I neste innlegg vil si litt om hvilken mat og drikke som gjør meg godt, og hvorfor.
Og i mellomtiden vil jeg anbefale alle som er interessert og ta en titt på disse sidene:
