Mat og drikke
Bevegelse er noe av det viktigste for å holde smertene på avstand og kroppen i gang, men hva jeg spiser og drikker har nok den største påvirkningen på både endometriosen og revmatismen.
For å ta drikke først, så er jeg veldig glad i både kaffe og vin, som begge virker som utløsende faktorer på smertene. Jeg har etter hvert lært meg til å leve med en balanse, hvor jeg unner meg litt kaffe hver dag, mens vinen kan nytes litt sjeldnere. Juice, sterkere alkohol og sukkerholdig drikke gir mye større smerteutslag i tillegg til fordøyelsesubehag, og unngås i størst mulig grad. Dog oppleves det som nødvendig med en smak av akevitt til pinnekjøtt og annen julemat.
Gratis rent drikkevann er en enorm rikdom vi har tilgang på her i Norge, og jeg benytter meg av den i rikt monn. Hver dag starter med et stort glass lunkent vann med noen dråper sitron, en skje tran og en skje god olivenolje. Deretter følger en kopp te, gjerne med ingefær og gurkemeie. Den gode kaffekoppen kommer litt senere, og skal ha tid til å nytes. Igjennom dagen fyller jeg på med vann og det blir som regel over 2 liter i løpet av en dag.
En annen type drikke jeg sørger for å få i meg hver dag, er syrnet melk i en eller annen form. Ved avslutning av ernæringsstudiet, skrev jeg en bacheloroppgave om probiotika. Probiotika er definert som levende bakterier som i en viss mengde kan gi helsefordel til verten. De fleste forbinder probiotika med melkesyrebakterier som finnes i mat eller kosttilskudd. Sammenhengen mellom bakteriefloraen i tarmen vår og den generelle helsen, er et område det forskes mye på i ernæringssammenheng, og som har resultert i mange diskusjoner. Det forskes blant annet på hvordan bakteriefloraen påvirker hjernen vår, i tillegg til auto immune sykdommer og betennelsestilstander ulike steder i kroppen vår. Dette er et stort og komplekst område, men det er generell enighet om at mangfold av bakterier er essensielt.
Min erfaring er at daglig inntak av ulike melkesyrebakterier bidrar til bedre helse, færre smerter og mer energi. I størst mulig grad forsøker jeg å få til dette gjennom mat og drikke, men i perioder har jeg også tatt ulike probiotiske kosttilskudd. Den viktigste kilden til disse gode bakteriene i dagliglivet, er for meg syrnede melkeprodukter. Jeg drikker kulturmelk, kefir, tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og biola. I størst mulig grad de naturelle produktene, fordi de ikke er tilsatt sukker, og derfor gir bedre bakteriemangfold. I tillegg spiser jeg yoghurt naturell med nøtter og frø og bruker kesam, creme fraiche og rømme i salater, sauser og dressinger. Andre flytende kilder til probiotika som jeg liker, er kombucha, en frisk, perlende drikk laget på fermentert te. Melkesyregjærede grønnsaker, som ekte surkål og kimchi, er også et godt tilskudd i dagligkosten.
«Variasjon er nøkkelen til god helse» – https://spisnytlev.no/variasjon-er-nokkelen-til-god-helse/ skrev jeg her på nettsiden min for en tid tilbake, og det er virkelig noe jeg står inne for. Jeg varier mellom alle de nevnte probiotiske drikkene, og kjøper en ny type hver gang den forrige er drukket opp. Som beskrevet i artikkelen, er det viktig å velge så mange ulike typer grønt, frukt, nøtter, frø, urter og proteinkilder som er praktisk mulig for oss.
Omega-3 fettsyrer er anerkjent for å ha betennelsesdempende effekt på revmatiske lidelser, og min erfaring er at det også virker dempende på endometriosen.
Fisk er derfor en råvare jeg ikke kommer utenom, når jeg skal beskrive hvilket kosthold som hjelper meg. Sei er en favoritt, både som seibiff, seikarbonader og varmende seigryte (https://spisnytlev.no/ukas-oppskrift-282/ PS: oppskriften er noen år, og selv om en pakke seifilet koster litt mer i dag, så er det fortsatt en billig og bra råvare). Jeg velger oftest fisk som pålegg på brød og knekkebrød, selv om jeg mener livet er for kort til ikke å spise ost Makrell i tomat, sardiner i tomat eller olivenolje, sild i alle varianter, tunfisksalat (en av mine kurs-favoritter), kald kokt laks, røkt laks, gravet laks og kaviar. Egg, tomat, agurk, avokado og rødbetesalat er også en del av påleggsbanken min. Jeg unngår i størst mulig grad kjøttpålegg, spesielt av svinekjøtt, fordi det kjennes i leddene når jeg spiser det. Selv om jeg synes jamon serrano smaker nydelig, og unner meg litt når jeg er tilbake på Gran Canaria.
Middager er gjerne vegetarisk hvis det ikke er fisk, men jeg nyter vilt-kjøtt når jeg kan, inkludert hval. Visste du at vilt ikke regnes som rødt kjøtt? Kjøttet inneholder like mye omega-3 som enkelte magre fisketyper, dobbelt så mye vitamin B-12 som kjøtt fra husdyr, samt rikelig med B1, B2, jern og sink. Vitamin B12 er essensielt for produksjon av røde blodlegemer, og mangel på dette vitaminet kan gi utslag i at man føler seg trøtt og uopplagt, puster tungt, får hjertebank og i noen tilfeller også i depresjon. Hvalkjøtt er også rik på omega-3, samt vitamin D og jern.
Mat i sesong er viktig for meg, og høsten er en tid for både vilt og skalldyr, samt friske norske rotgrønnsaker, bær, epler, plommer, sopp og urter. Urter på alt! På brødskiva, på frokostgrøten, i gryter, på salat, i sauser og supper, på grillmat, stekt, kokt og dampet mat. Den finnes en urt til alt. Om sommeren dyrker jeg noe i potter og sanker ute på Tustna, og ellers har jeg mitt dyrkeskap som gir jevn avling. Den økonomiske siden av matvalg har alltid vært viktig for meg, og jeg sanker det jeg kan selv, og fryser eller konserverer på annen måte.
Skalldyr må jeg skrive litt mer om. Hvert år har mannen min og jeg et lag av gode venner på besøk på Tustna, for å nyte ferske skalldyr levert av lokale fiskere. Krabbe, kreps, hummer, østers og ulike type skjell,- jeg tar det jeg får tak i og legger opp på et digert fat. Tilbehør er god salat, hjemmelaget valnøttbrød, alioli, majones, sitron og riktig god hvitvin. Skalldyr er i likhet med viltkjøtt rike på vitamin B12, og inneholder også mineralene jod, selen og sink. Og så er et virkelig noe av det beste jeg vet!
En litt vanligere helge-variant er blåskjell, som er en utrolig rimelig råvare i Norge. Fredag kveld er gjerne dagen for en stor kjele dampete blåskjell, enten i fløtesaus, eller i kokosmelk med chili, eller på italiensk vis i tomatsaus på pasta.
Rene råvarer i størst mulig grad, er for meg det viktigste i alle matvalg, enten det er den lettvinte hverdagsmiddagen eller festmiddagen med familie og venner. Gode forberedelser og planlagte innkjøp gjør det mulig å lage sunn hurtigmat som smaker godt.
Når, hvor og hvordan er også viktige faktorer i tillegg til hva vi spiser. Jeg merker godt at jeg fungerer bedre med en måltidsrytme som passer bedre ved sydligere breddegrader, med stort sett kun drikke til frokost, det første ordentlige måltidet til lunsj og litt senere middag. Det er ikke alltid denne rytmen er praktisk mulig å følge, men fordøyelse og energinivå trives best når jeg får det til.
Når vi spiser noe vi liker og tar oss tid til å nyte det, frigjøres det enzymer som bidrar til at vi tar opp næringsstoffer bedre og fordøyer maten bedre, enn om vi hiver det i oss i full fart. Så det å sitte ned, bruke litt tid og konsentrere seg om maten, er slik jeg ser det direkte helsebringende. Når jeg gjør gode matvalg og tar meg tid til å nyte dem, så svarer kroppen min med færre smerter og mer energi.
Oppsummert vil jeg si at av mat og drikker er det dette som hjelper meg mest:
Fisk, grønt, nøtter, frø, skalldyr, vilt, urter og bær – mangfold og variasjon
Probiotika, olivenolje, omega-3 og vann
Jeg vet at mange tenker: «det er lett for deg å si…», men jeg deler gjerne det jeg kan med dere som ønsker inspirasjon til bedre matvalg.
Vi er alle forskjellig, både i hva vi liker og i hvordan livssituasjonen er, så når jeg gir råd, er det alltid individuelt og personlig.
Det kan ta tid å endre vaner, og de fleste som lykkes har fått personlig veiledning i en eller annen form.
Har du behov for personlig veiledning til et hverdags-kosthold som gjør godt?
Se: Kostveiledning og ta kontakt!
Neste gang vil jeg skrive litt om hvilken trening som gjør meg godt, hva jeg ikke kan leve uten og mer om hva som gjør meg glad 🙂
