Like nord for Kristiansund og kun 2,5 time med bil fra Trondheim, troner Tustna-stabbene med sine 900 m.o.h. i det Nord-Mørske kystlandskapet. Tustna hører i dag til Aure kommune, men den gangen øyriket var egen kommune, var klippfisk kommunevåpenet. Ytterst på hovedøya finner du Strømsholm fiskeindustri, som viderefører øyas klippfisktradisjon, og et stenkast derfra ligger Kråksundet Sjøbruksmuseum, som forteller fiskerihistorie i autentisk miljø.
Jeg har hatt et kjærlighetsforhold til Tustna siden slutten av 90-tallet, da jeg var så heldig å få kjøpt et lite småbruk i Soleimsundet, eller Sålåsundet, som det også kalles. Etter en kort periode som hjemsted for mitt forsøk som økologisk urtebonde, ble stedet etter hvert vår «hytte». Påfyll av naturopplevelser og god mat har i mange år vært stikkord for våre stunder her.
Denne sommeren la vi merke til at det gamle sagbruket noen kilometer fra oss hadde endret utseende. Ved nærmere inspeksjon så vi et skilt hvor det sto «Tustna Ladestasjon». Min mann er alltid nysgjerrig, og insisterte på at dette måtte vi finne ut hva var. Var det laget til stasjoner for Tesla-lading i et skogholt på Tustna? Eller hva annet kunne vi få ladet her?
Tustna Ladestasjon var en svært positiv overraskelse. I den vakre vika har Mona og Pål Kristiansen bygd et særpreget hus, som rommer en stemningsfull kafe og restaurant. Bruk av naturmaterialer og store vindusflater skaper en lun og unik atmosfære. På dager med mye vær blir kontrastene en opplevelse i seg selv. Det blide og imøtekommende vertskapet forteller at her kan man lade kropp og sjel, men ikke skjermer og biler. I tillegg til en sympatisk drikkemeny, serveres hjemmelaget mat basert på ureiste råvarer fra egen skog og åker. Paret har en gård like i nærheten, og i tillegg til egne grønnsaker har de også en andelshage hvor lokale har sine parseller.
Vi ventet besøk dagen etter, og lot oss friste til å bestille lunsj, etter å ha hørt rykter om en salat med marinert hjort. Da vi ankom, var bordet dekket med linservietter omringet av egne tørkede linblomster. Kald drikke og hjemmelaget brød servert med Røros-smør kom raskt på bordet.
Og så var det salaten. Nydelig, mørt og saftig hjortekjøtt, omgitt av frisk rød og grønn salat, tynne, sprø reddikskiver, søte og sprø gulrotskiver, og en tyttebær-rømmedressing i en helt egen klasse. Blomster fra brokkoli, salvie og timian toppet kunstverket.
Det ble stille rundt bordet mens vi nøt oss gjennom hver munnfull.
Til dessert foreslo vertskapet et lite utvalg konfekt fra den trønderske produsenten «Jentene på tunet», som kom vakkert anrettet i selskap med god kaffe.
En liten uke senere kunne vi ikke dy oss, og tok turen innom for å smake på «spikersuppa», som Pål hadde snakket varmt om. Suppa er basert på deres egne grønnsaker og varierer ut fra hva de har. Vi fikk en deilig kremet suppe med mye smak, toppet med ristede gresskarkjerner. Ved siden av kom det syltynt, hjemmelaget flatbrød. Suppa falt i smak hos alle, og verten kom med påfyll!
I tillegg til matservering, tilbyr Tustna Ladestasjon overnatting i ekstra komfortable hengekøyer i spektakulære omgivelser. Om været blir litt i meste laget for deg, finnes det også en hytte.
Det gleder meg stort at Tustna har fått dette tilskuddet til øyas opplevelser, og jeg unner mange flere å nyte fine øyeblikk på Tustna Ladestasjon.
Vi fikk en liten brosjyre som het Kyststreif da vi var på Tustna Ladestasjon, og der fant vi enda flere tips om opplevelser og severdigheter i Aure kommune. Se www.kyststreif.no.
